Giving thanks

En av mine deilige venninner har bodd noen år i USA. Med seg hjem i bagasjen har hun tatt med seg flere tradisjoner, blant annet Thanksgiving. De to siste årene har vennegjengen vår arrangert Thanksgivingselskap med alt som hører til.

I år startet vi med matlagningen tidlig på formiddagen i og med at alt skal lages fra bunnen av. Vi kokte kraft til fløtesaus. 3 kilo poteter ble skrelt, kokt og most med masse smør og fløte. Det ble tryllet fram maple mashed yams. Vi prøvde oss på en helt ny stuffingoppskrift der blant annet bacon og tranebær ble surret i cider. Kalkunen ble penslet med smør, krydder og friske urter før den ble langtidsstekt. I tillegg hadde vi cranberry sauce, dinner rolls med timian og rosenkål. Hele kalaset ble toppet med S' fantastiske pecan pie.

Dere kan jo tenke dere at vi hadde en herlig kveld!

1. Det kokes kraft med timian, rosmarin, laubærblad og rotgrønnsaker.
2. Kalkunen er klar for stekeovnen.
3. Velkomstdrink.
4. Slik så herremåltidet ut. Bildet er lånt av S.

Når man har flyttet hjemmefra merker man alltid hjemlengselen litt ekstra rundt høytider. Nå som det nærmer seg jul er det derfor godt å ta vare på de tradisjonene man har med seg hjemmefra, eller fra reiser. Og det aller beste er når man kan dele tradisjonene med andre. Jeg er så heldig at jeg har en deilig vennegjeng her i Trondheim, og de tenker jeg på som min utvidede familie.

Derfor er jeg ikke så langt hjemmefra likevel, når jeg har en stor familie her også. Det er jeg svært takknemmelig for!