Grafisk

iPaden har fått en nytt hjem. Denne grafiske lærretssaken kunne jeg ikke stå for. Enkelt og greit.

Påskedager

Her inne er det litt stille om dagen.

Det kommer av den enkle grunn at den o' store innleveringsdagen nærmer seg. Jeg ser på det med skrekkblandet fryd. Innvendig finnes både følelsen av å være lei av å skrive og å være student, samtidig er jeg spent på hva livet som ferdigutdannet vil by på og jeg synes det er skummelt å ikke vite hva som ligger foran meg. Men det er ganske sikkert at det skal bli godt å være ferdig. Fem år med studier krever sin kvinne, og det skal bli herlig å ferdigstille denne masteravhandlingen.

De siste ti dagene har jeg vært hjemme hos mor og far. Det er blitt skrevet en god andel sider og lyset i enden av analysetunellen skimtes. Påskedagene har stått i familiens tegn, og det har vært godt med langsommme dager. I tillegg har vi spist mye deilig mat og drukket mye god vin, såklart. Og i år som i fjor og året før der har vi sett Poirot.

Her sydpå er våren i full sving og det spirer og gror over alt. Kveldene er lyse, luften er mild og trærne begynner så smått å få et grønt slør.

Påskeegg

Dette lille egget ble mitt for noen dager siden. Det er ikke særlig spiselig, men fungerer fint som pynt.

Håper forresten at påsken byr på et påskeegg eller to i sjokolade.

Mappejungel

Det er et skikkelig voksenord. Mappejungel.

Men jeg har gjort det litt morsomt. Tre sukkertøyfargede mapper i papp er kjøpt inn og hjelper meg å holde orden i mastersakene. Slik at det ikke blir masterjungel. I hvert fall ikke i papirformat. Mappene er fine å se på og kostet en slikk og ingenting, på Søstrene Grene selvfølgelig.

Evighetsprosjektet

I september en gang bestemte jeg meg for at nå var det tid for å kaste seg på strikke-genser-bølgen. Du vet sikker hvilken genser det er snakk om, uten at jeg behøver å nevne navnet en gang. Men etter at bol og ett erme var ferdigstrikket ble arbeidet glemt litt og plassert på et mørkt sted. Men etter noen måneder med kjedsomhet i mørket har stikkeprosjektet fått komme frem igjen, og nå skal det ferdigstilles.

Strikke har jeg gjort i mange år, men prosjektene har aldri vært på genserstørrelse. Sånn sett er det jo en enkel måte å prøve seg på sitt første store plagg, for det er bokstavlig talt bare å strikke frem og tilbake. Frem og tilbake. Og ja, frem og tilbake. I tillegg til noen ytterst få vrange masker.

Garnet jeg har brukt er Du Store Alpakkas Hexa i en mørk koksgrå nyanse. Det er så mykt som en drøm og jeg gleder meg til å bruke genseren. Forhåpentligvis siger den ikke så alt for mye slik at den ikke blir en uformelig kjole i løpet av kort tid.

Nå er det siste ermet på pinnene, og en ting er sikkert: det blir hjemmestrikket ullgenser til påske.