Denne høsten bød på en tur til mitt elskede Danmark. Med både familie og venner dernede fristet det virkelig med noen dager i Kongens by, og ikke minst å få snakke litt dansk igjen. Den gangen vi flyttet fra Danmark hylte jeg hele veien til Norge, og skal jeg være ærlig triller det gjerne en liten diskret tåre når jeg sitter på S-toget innover mot København - bare av lykke for å være tilbake igjen.
Heldig som jeg er fikk jeg bo hos min Moster, som egentlig er min fars moster og min grandtante. Vi fikk oss en tur ut til Louisiana og så utstillingen Arktis, drakk kaffe med utsikt over Øresund og trålte museumsbutikken. Vi reiste også en tur ut på landet til familiens sommerhus som ligger deilig til i Asserbo. Jeg har aldri vært derute på vinteren, og det var et vakkert syn. Moster er en kvinne av den gamle skolen og serverte de lekreste middagsretter og vin. Om morgenen kjørte vi til den lokale bakeren. Dette er vårt faste morgenrituale, å kjøre til bakeren og kjøpe ferkst morgenbrød; frøsnappere, krydderboller, tebirkes, franskbrød og rugbrød.
I tillegg til familiehygge sammen med moster fikk jeg noen dager sammen med en kjær venninne. Fine T har fulgt studiedrømmen, pakket sakene sine og flyttet til København. Hun har gjort akkurat det jeg i etterpåklokskapens navn burde ha gjort. Så det å få være sammen med T i min by, nå vår by, var helt utrolig! Vi hadde noen herlige timer med butikktusling, uten å bry oss om skaren av mennesker som maste og kjaste seg av gårde. Vi spiste en superhyggelig middag på en knøttliten pizzarestaurant, der et bord for to egentlig var den ene halvdelen av et bord for fire. Vi trasket oss hjemover i natten fornøyde med å ha delt en flaske rødvin. Vi fikk dansk frokost på ekte vis hos Bøf og Ost som serverte smørrebrød og kjølig hvitvin. Det var så koselig å få oppleve byen som jeg er så glad i sammen med T!
Københavnbesøket bød også på en kopp kaffe sammen med min gamle barnehagekjæreste. Etter å ikke ha sett hverandre på drøye fem år var det både veldig fint og litt merkelig å treffes igjen. Nå som nesten ferdigutdannede og litt voksne. Men en cappuccino på en søvnig Nørrebro-café var en fin setting for å bli litt kjent med hverandre igjen. Vi tørket støv av noen gamle barndomsminner og snakket litt fremtid, før vi tuslet oss en tur rundt søerne.
København - jeg kommer tilbake. Kanskje med kjæresten og flyttelass på slep? Det hadde vært noe.
