snart advent

En ny adventsstjerne er kommet opp i vinduet her i leilgheten på Rosenborg.

Selv om det ikke er første søndag i advent før om noen dager, og dermed ikke helt offisielt advent enda synes jeg ikke at det gjør noe å forlenge førjulstiden litt. Selve julehøytiden er så kort, at forberedelsene og ventetiden gjerne kan strekke seg over noe ekstra dager. 

Adventsstjernen ble med hjem fra Åhléns, og hade en ganske nett pris. 

denfølelsen

Undertegnede er på ingen måte en hæsjtægg-kind of girl. Men for én gangs skyld skal jeg henge meg på trenden. Nemlig #denfølelsen-trenden.

Mitt studie er enormt interessant, og kan i store, ufint (!!) grove trekk summeres med hvordan språk brukes i sosial interaksjon. Bare arrester meg kjære anvendtere. Jeg vet at det handler om så uendelig mye mer, men å begynne å ramse opp det her slik at de uinnvidde skal forstå krever nok mer enn noen små linjer i mitt lille internetthjørnet.

Dette semesteret har jeg i stort sett følt at jeg har tatt meg vann over hodet, enorme menger vann over hodet. Masterstudie, deltidsjobb og tillitsverv krever mye. Ganske mye mer enn det jeg hadde budsjettert med på semesterets tid-og-energi-budsjett.

Så når energinivået er labert, og vi er inne i siste uke med undervisning blir alt mye enklere når foreleseren oppsummerer på en måte som man har savnet i løpet av årene på universitetet. Å gå ut av forelesning med ny energi og kjenne litt på at det ikke skal bli så verst med hjemmeeksamen, det dere er verdig bruk av #denfølelsen. Den slags påfyll gjør det litt lettere å holde alle ballene man sjonglerer med i luften. Samtidig! 

Jeg tror jeg kan snakke på vegne av mine medstudenter når jeg sier at mitt institutt har noen av de beste foreleserne NTNU har å by på!

dørkrans

Vår slitne ytterdør ble ganske mye finere med litt pynt på. Kransen og hjertene minner kanskje litt om julepynt, men det gør ingen verdens ting. De fikk bli med hjem fra Home & Cottage.

vinterens strikkekjole

Ja, det er altså bevist. Å jobbe i en av dine favorittbutikker kan gå hardt utover helsa, eventuelt bankkontoen. Men noen plagg stikker seg ut som må(ååååå)-ha-nå. Det gjorte denne strikkede saken i ull og mohair. Og jeg kan godt innrømme at jeg hadde den på meg litt for mange dager på rad.

Det spørs om min nye jobb gjør at jeg vender tilbake til mitt gamle kjole-jeg. Før, det vil si før studietiden, gikk jeg stort sett bare i kjoler, eventuelt med bukser og kjole over der igjen. Og hvor var kjolene som regel fra? Noa Noa selvfølgelig. Stilen min har nok endret seg, og favorittkjolene nå er ikke like Jane Austen som for noen år tilbake. Men det er noe hyggelig og superfeminint med å ha på seg kjole. Det blir nok mer av den slags fremover!!

Denne strikkekjolen er altså en soleklar favoritt for tiden. Perfekt lengde, det vil si den slutter over kneet og ikke midt på eller i den mindre flatterende damelengden godt under kneet. Det er overraskende varm, som passer fint når lokalene på skolen er overraskende kalde. Også er den sånn passe avlsappet så det ikke lyser "jeg-har-på-meg-KJOLE-!!!!" slik at jeg blir litt forlegen og føler meg overpyntet på en helt vanlig skoledag. Å pynte seg er jo en ting, men det behøver jo ikke være over the top hver dag.

Så var det det hele med kleshengerproblematikken. Det er tomt. I takt med at garderoben har vokst (betydelig..) blir det jo mindre kleshengere. Så hva gjør man da? Tar en (to, tre, fire..) fra kjærestens klessakp og sier at "nei, den skjorten har alltid ligget brettet i skapet ditt..". Problematikken strekker seg jo ikke lengre enn at det er dags for en ny tur til IKEA for å øke kleshengerbeholdningen. Men, etter noen måneder med flytting, innredning og ordning av leilighet er det lite som frister mindre enn en tur til nettopp IKEA. Vi har vel vært innom det gigantiske varehustet et tyvetalls ganger siden august.. Det sier nok sitt.

Ganske fint med ullkjole når det ser ut slik ute.

sofabord, studentvarianten

Med en kjæreste som har et snev av kleptomani (det vil si, ikke i noen stor farlig form, men det har for eksempel sneket seg med både tolv og atten ølglass hjem for å nevne det mest uskyldige..) så var det å finne materialer til et sofabord ingen stor kunst. Ikke mindre en fire paller og en kabeltrommel har på mystisk vis forsvunnet fra ymse steder rundt om i byen. Men vi regner vel egentlig med at de var glemt, og satt ut i kulden til spott og spe. Dermed kan man ikke spore noen dårlig samvtittighet her i gården!

Altså skulle vi prøve oss på et pallebord. Disse bordene har florert på blogger, i interiørblader og ymse chabby-chick-hjem i lang lang tid. Som nevnt ved flere anledninger er undertegnede ikke spesielt tilhenger av sistnevnte. Englevinger og sløyfebånd på alt mulig blir litt for mye av det gode (sukkersøte?). Så derfor skulle vårt palebord på ingen måte minne om noe som helst i den duren. For å få en litt mindre polert stil ble pallene slepet minimalt, dette hadde kanskje noe med tidspress å gjøre også. Dagen bordet ble ferdig skulle det samme kveld komme over tredve mennesker på besøk i leiligheten på Møllenberg. Altså var det jo praktisk å ha et ferdig sofabord. Ute i siste liten sa du?


Etter at slipingen var unnagjort, fikk pallene seg to strøk med den berømte Drivved-beisen fra Jotun. Her ble det beiset uten verken presisjon eller konsentrasjon. Noe som kanskje også medvirket til et litt røffere sluttuttrykk. Og voilà! Et ganske studentbudsjett-vennlig sofabord, uten chabby chick-vibber, og som glir rett inn med resten av interiøret her i leiligheten.

Oppå bordet er det store messingfatet til mitt tyrkiske bord plassert. Sammen med en sukkulent, et knippe forskjellige telysholdere og litt annet småplukk utgjør det hele et fin lite stilleben. Og det er vel noe av det fineste jeg vet om interiørmessig!

november

Da var vi inne i den nest siste måneden av året 2012. Og her inne har det støvet ned ganske kraftig.. Har det vært en ubevisst høstdepresjon på gang? Eller bare alt for lite tid?

Her i byen har det rukket å bli vinter og surt, for så å komme tilbake til plussiden av termometeret. Nå er det egentlig ganske trist her. Grått og trist, litt ensom snø her og der, og en himmel som ikke helt er sikker på om den er stålgrå, hvit eller gjennomsiktig blå.

Men høsten dere, den har vært fantastisk! Jeg tror disse høstmånedene august, september og oktober har vært de fineste jeg har hatt her oppe nordpå. Strålende sol, gnistrende klar luft og isblå himmel. Det er gode høstminner å ta med seg inn i de mørke månedene vi beveger oss inn i. Gjem høstsolen i hjertet ditt og spar på den til det er mørk. For mørkt blir det!

Som nevnt har det vært stille her inne. Beklager det. Det kommer nok mest av at tiden har vært så liten, og det første som forsvinner i hektiske perioder er kreativiteten. Ihvertfall hos meg. Men nå begynner ting å falle på plass. Og det er mye spennende og morro som har skjedd! Så de neste tankespinndryppene blir nok en liten trip down memory lane. For det har virkelig vært en strålende høst!

Stikker du innom igjen snart?