17. mai-feiring

17. mai ble feiret med brask og bram.

Sammen med fine venner startet dagen med nybakt brød, rykende ferske scones, deilige oster, spekemat, eggerøre, røkelaks, jordbær, kaffe og juice, hjemmelaget syltetøy og en hel del lekre kaker. Det manglet virkelig ingenting til denne festfrokosten. Eller, kanskje litt ekstra plass i bunaden, men det får vi jobbe med frem til neste 17. mai. Et ukjent antall flasker med boblevin ble også åpnet, og det gjørde bare frokostselskapet enda mer festlig.

Noe av det fine med å bli litt voken er at det er veldig hyggelig å sitte lenge ved bordet. Og da mener jeg gjerne et par timer, i hvert fall. Det deilige stadiet der man ikke lenger er skrubbsulten og bare sitter og småspiser, smaker på alt pålegget, drikker kopp nummer to med kaffe innimellom vinen, og nyter tiden sammen. Det er så herlig.

På denne typen merkedager har jeg alltid reist hjem for å være sammen med familien, så dette var min første 17. mai i Trondheim. Det er var pittelitt sårt å ikke være sammen med mor og far og resten av familien, men det hjalp veldig å sende noen mmser sørover med bilder av bunad, festmaten og det mindre herlige været.

I motsetning til det strålende selskapet, var været heller sørgelig. Men det ble likevel en tur til byen for å se på folketoget, gå i tog selv og kjenne litt på livet. Og jeg må si, Trondheim er jammen fint på 17. mai, selv om det øsepøser regner.

Vi rundet av det hele på Mikrobryggeriet med et par pale ale og enda mer godt selskap i form av noen ganske lekre byggstudenter.




Til neste år inviterer kjæresten og jeg på 17. mai frokost i nyleiligheten. Det blir stas! Satser på at dette blir en vandretradisjon vi opprettholder så lenge denne fine gjengen bor samlet her i byen, og det blir noen år til.