master og ambisjoner

Noen ganger er det så himla bra at ting bare går på skinner, spesielt etter at det ikke har gjort det på en stund!

Til sommeren er jeg ferdig med bacheloren min, og jeg har hele tiden hatt planer om å gå videre på master med en gang. Den har det derimot vært vanskelig å bestemme seg for. Det er så mange muligheter, og valgene man tar får så veldig stor konsekvenser..

Masterprogrammet jeg først hadde bestemt meg for ble nedlagt grunnet økonomiske nedskjæringer (det er så trist at humaniora står nederst på alles prioriteringsliste, for det er en så vanvittig viktig disiplin). Det andre masterprogrammet jeg hadde sett meg ut virket veldig forlokkende, tverrfaglig og spennende. Men det viste seg at jeg manglet et metodefag. Det var mulighet for å starte på masterfagene, ta metodefaget oppå det andre, søke opptak neste år og satse på å komme inn. Men, etter flere semestre med ekstra fag vet jeg at det ikke er bare-bare med noen studiepoeng ekstra hvis man har ambisjoner om gode resultater. Det er viktig å være ambisiøs, hvilket jeg er, men det er også viktig å kjenne sine egne grenser. Altså, mange faktorer som ikke er forenelig med gå-på-skinner-visjonen.

Så da var det bare å vende blikket hjem, så og si. Jeg har egentlig ikke vurdert master i det jeg allerede tar bachelor i, fordi jeg har tenkt at det ikke dekker mine interessefelt. Men, etter å ha snakket med en studieveileder ble det plutselig måneklart. Det er så fint når noen sier det du selv har gått og hatt i bakhodet hele tiden. En som viser deg at det nærmeste (og for en gang skyld letteste) valget tilbyr alt du ønsker av tverrfaglighet, relevans og spisskompetanse. Jovisst kan kommunikasjonsstudier anvendes i kultursektoren. Hvorfor har jeg ikke tenkt på det selv egentlig? Drømmen er en masteroppgave knyttet opp mot den offentlige kultursektoren. Så da skal det søkes opptak til master i Språklig Kommunikasjon.

Tjohei!