Turen vår til Hellas var fantastisk.
Dagene bestod stort sett av å tusle ned på stranden for morgenbad i ramsalt, avkjølende vann. Spise morgenmat i skyggen med utsikt over det asurblå Egeerhavet. Mange, lange, avslappende timer på stranden. Lese gode bøker, bade, svømme og snorkle. Være varm. Sene middager med middelhavsdelikatesser (jeg tror jeg har gjort et kraftig innhugg på bleksprutbestanden), kjølige flasker med retzina og tsatsiki.
Solen gjorde så godt. Jeg har beveget meg fra melkehvit til fløtebrun og det er så deilig! Fregner på nesen har jeg også fortsatt, de skal passes god på.
Der nede i varmen kan man snakke om å lade opp batteriene. De dagene, timene og minuttene skal jeg leve på gjennom Trondheimshøsten og -vinteren. Vel hjemme igjen har melkankolien tatt meg igjen, og jeg skulle ønske jeg fikk bare noen timer til med stekende sol og følyelsnetter.
Heldigvis har det vært sommer hjemme, med både sol og deilige badetemperaturer. Hjemme er altså ikke så værst det heller, sånn egentlig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar