farmorsykkelen

Å bo i by er helt supert fordi man stort sett kan gå til alt. Men på en sykkel går det enda litt fortere.

Hvis sykkelen i tillegg skiller seg litt ut, er det ekstra stas.

Min nye sykkel er egentlig fra 1972. Den har jeg arvet etter farmoren min. Jeg tror farmor blir glad når hun kikker ned fra Himmelen og ser at jeg freser rundt i Trondheims gater med sykkelen hennes. At den er pyntet med en rosa sykkelkurv gjør det hele enda bedre, tror jeg.

Sykkelmerket er det beste i hele verden, DBS. Den beste sykkel (eller døden bak styret, alt ettersom).

Originalt har farmorsykkelen blomsterklistremerker på, men de er blitt ganske slitt av tidens tann.. Derfor kan det tenktes at klistremerkerestene blir pillet av og byttet ut med noe nytt og fargerikt.

På tross av å ha bodd i Trondheim i tre år allerede, har jeg ikke brukt sykkel noe særlig. Men nå er det slutt på det! Fra nå av, og frem til Kong Vinter finner det for godt å gjøre entré, blir det sykling på denne frøkna.

Det blir både farmor og jeg glade av!