maria amelie

"(...) jeg hadde alt å tape, alt, hele livet mitt igjen. Men jeg vant noe mens jeg tapte. Jeg levde mens jeg ble såret, jeg kastet meg ut i det og var ikke lenger redd. Fordi jeg visste at så lenge hjertet mitt slo, så lenge jeg elsket, så lenge jeg smilte av lykken og gråt oppriktig av smerten, så lenge jeg pustet, så levde jeg."

(Maria Amelie 2009/2010: 214)