Evighetsprosjektet

I september en gang bestemte jeg meg for at nå var det tid for å kaste seg på strikke-genser-bølgen. Du vet sikker hvilken genser det er snakk om, uten at jeg behøver å nevne navnet en gang. Men etter at bol og ett erme var ferdigstrikket ble arbeidet glemt litt og plassert på et mørkt sted. Men etter noen måneder med kjedsomhet i mørket har stikkeprosjektet fått komme frem igjen, og nå skal det ferdigstilles.

Strikke har jeg gjort i mange år, men prosjektene har aldri vært på genserstørrelse. Sånn sett er det jo en enkel måte å prøve seg på sitt første store plagg, for det er bokstavlig talt bare å strikke frem og tilbake. Frem og tilbake. Og ja, frem og tilbake. I tillegg til noen ytterst få vrange masker.

Garnet jeg har brukt er Du Store Alpakkas Hexa i en mørk koksgrå nyanse. Det er så mykt som en drøm og jeg gleder meg til å bruke genseren. Forhåpentligvis siger den ikke så alt for mye slik at den ikke blir en uformelig kjole i løpet av kort tid.

Nå er det siste ermet på pinnene, og en ting er sikkert: det blir hjemmestrikket ullgenser til påske.