Istanbul møtte meg med en behagelig varme og fuktig luft. Så øspøs troperegn, vakkert.. Nå er det stupende mørkt. For en stund siden runget lyden fra kveldsbønnen ut over byen. Å våkne til morgenbønnen fra de mange minaretene er faktisk noe jeg ser frem til å oppleve..
Sengetteppet er gulbrodert, og veggene er av mørkt tre. Selv om jeg fortsatt befinner meg i Europa, så føles det som om at jeg nå er i en gammel britisk koloni. (hvis jeg hadde levd i en annen tid, ville jeg svært gjerne levd et avslappet liv i kolonitiden..)
I morgen venter fantastiske Hagia Sofia og Den Blå Moske på meg. Som jeg gleder meg!!
Jeg tror at Istanbul er like vakker i dagslys som i stummende mørke..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar